Kunstig intelligens

Kunstig intelligens

I forelesningen 8 Januar, snekker Arne Krokan om fenomenet kunstig intelligens, og han innleder med å fortelle at «det kan være så mye». Det kan være alt fra enkle statistiske modeller som lineær regresjon, til dype nevrale nett.

Kunstig intelligens handler ganske kort om at en maskin tilegner seg kunstig lærdom, og det ligger mye matematikk bak dette. Datamaskiner segmenterer bort bilder av gjenstander som feks et spesifikt dyr, fra det som ikke er det. Datamaskiner vil derfor kunne foreta millioner av beregninger i sekundet, og behandle enorme mengder i forhold til hva vi som mennesker har mulighet til.

Videre forteller Arne hvordan robotene har begynt å ta over, og om robotteknologien og dens utvikling. Det er ikke noe nytt at det blir fler og fler roboter som tar over menneskelig arbeid, men man ser det enda mer tydelig nå, og jeg ble spesielt interessert i to av hans eksempler, nemlig selvkjørende kjøretøy, og robotkirurgi.

Selvkjørende kjøretøy

Faktisk har jeg allerede sett Ruter sin selvkjørende buss i gatene, og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Det virker med en gang litt mindre trygt å skulle stole på en robot fremfor et menneske, og man risikerer livet sitt ved å sette seg i et slikt kjøretøy. Allikevel vil jeg tro menneskelig svikt har lettere for å oppstå enn svikt i en god programmert robot, så kanskje dette vil være en stor fordel for tryggheten i trafikken fremover? Det gjenstår å se, men Ruter har planer om å fortsette med selvkjørende busser, og det virker som at dette er den nye fremtiden.

politikk, Motor | Snart blir dette et vanlig syn på veiene
Snart blir disse selvkjørende bussene et vanlig syn på veien.

Robotkirurgi

Et annet eksempel Arne kom med var bruk av roboter ved kirurgi. Robotene kan ta over kirurgi på mennesker, og jeg er litt mer skeptisk til dette enn eksempelet over. Jeg vil tro at kirurger med mange års erfaring vil kunne takle en uforutsett hendelse bedre enn en robot, og jeg tror jeg hadde blitt ganske engstelig om jeg skulle blitt operert av en robot. Men igjen så kan menneskelig svikt skje, så dersom disse robotene kan bli programmert til å bli så godt som feilfrie, så vil jeg ikke se bort ifra at dette blir den nye måten å utføre kirurgi på.

Gransker operasjonsroboter etter flere uhell - Tu.no

Men hvordan kan maskiner utøve intelligent atferd?

Arne presenterte for oss en test kalt «Turingtesten». Dette er en test for å sjekke om en datamaskin kan utøve intelligent atferd, og fungerer som et atferdstest. Testen gikk ut på at et menneske kommuniserer med en datamaskin, eller et annet menneske om ulike temaer og over lengre tid. Det som avgjør om maskinen regnes som intellegent vil være om mennesket som skriver til den oppfatter den som et menneske eller en maskin. Jeg har selv vært i situasjoner der jeg har snakket med en chatboks og vært usikker på om det er en maskin eller et menneske jeg snakker med. Noen ganger får du kun automatiske og mindre gode svar, og noen ganger får man mer utfyllende. Jeg synes det er spennende at utviklingen har kommet så langt, og det blir spennende å følge med også fremover.

Kunstig intelligens: Smart eller skremmende?

Etter å ha søkt litt har jeg kommet frem til en artikkel om kunstig intelligens som jeg synes var veldig interessant. Artikkelen tar for seg den nytteverdien den fremvoksende teknologien har, men tar også opp at denne teknologien har stort skadepotensial. Den tar opp at det er muligheter ved bruk av kunstig intelligens, også ved offentlig sektor.

Kunstig intelligens kan blant annet brukes til å forutse behov, tilpasse tjenester, avdekke svindel og feil og gi offentlige etater styrket beslutningsstøtte. Artikkelen kommer med gode eksempler på fordeler ved bruk av kunstig intelligens, og tar videre opp utfordringer.

Det kan oppstå skjevheter i datasettene som kan forplante seg i KI-systemene, noe som kan forsterke forskjellsbehandling og befeste eksisterende ulikheter, feks ved vurdering av jobbsøknader.

Det kan også være vanskelig å forklare beslutninger som er tatt, og antagelser vil kunne oppstå. Selskaper som idag sitter på mye data, vil få mer, og dette kan gå utover mindre aktører i markedet. I mange yrker kreves det en autorisasjon for å kunne utføre visse oppgaver, trenger vi da en lignende kvalitetssikring for maskinene? Artikkelen tar opp flere interessante spørsmål, og setter også fokus på skadepotensialet kunstig intelligens kan ha. Hvordan det blir i fremtiden gjenstår å se, men jeg synes utviklingen er på god vei, og ser flere fordeler ved å ta i bruk kunstig intelligens i større grad.

-Silje Søhoel

Kilder:

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

One thought on “Kunstig intelligens

  1. Hei Silje!

    Flott innlegg. Du har med gode eksempler og fint at du drøfter med dine egne meninger. Bra at du har med relevante bilder og at du har brukt underoverskrifter 🙂

    Jeg savner at du har med flere kilder i innlegget ditt. Du har sitert flere spesifikke eksempler på kunstig intelligens og roboter, men jeg ser bare at du har linket til en artikkel helt på slutten av innlegget.

    En utfordring jeg vil gi til deg er også å skrive mer faglig. Det er veldig bra at du drøfter egne meninger, men gjør det gjerne helt på slutten etter at du har presentert (NB: altså ikke bare ramse opp) eksemplene dine ordentlig og forklart grundig hvordan de funker i praksis. Deretter kan du drøfte dine meninger rundt det etterpå – gjerne i mer logisk kontekst med fordeler og ulemper. Research gjerne kilder som støtter dine personlige meninger slik at innholdet blir mer faglig og at meningene dine ikke står som følelsesladede påstander.

    Bra skrevet! Jeg gleder meg til å lese mer 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *